Flyktninger var 2015-valgkampens store snakkis. Siden da har antallet
asylsøkere til Norge stupt. Men vi kan ikke la diskusjonen stilne selv om
migrantene ikke lenger strømmer over våre grenser. Flyktningekrisa er stadig
høyaktuell, og den bør ses i sammenheng med klimadebatten.
Det er stadig over 60
millioner mennesker på flukt i verden. I hele sommer har hundretusenvis av
mennesker forsøkt å ta seg over Middelhavet. Nå er det Italia som tar imot
flest, og de har i månedsvis ropt om hjelp fra sine europeiske medstater. Det
som sendte folk på flukt i 2015 fortsetter å sende folk på flukt i 2017. Og
derfor er det er minst to to grunner til at vi ikke bør glemme flyktningkrisa.
For det første er vi et
privilegert land som har mulighet til å hjelpe flere enn vi gjør i dag. Når vi
tar inn færre av de som kommer til Europa nå, betyr det at belastningen på
andre land blir større. Norge kan selvsagt ikke ta alle, men vi kunne tatt imot
flere enn vi gjør i dag. Før vi får reversert
innstrammingene som ble gjort i flyktningepolitikken i fjor, burde vi ta
imot flere kvoteflyktninger. Det kan ta av for noe av presset i nærområdene og
ikke minst: være et forsøk på å stanse det raset mot bunnen som nå foregår
mellom europeiske land. Nesten alle konkurrerer om å ta imot færrest.
Den andre grunnen til
at vi bør holde liv i diskusjonen om verdens flyktningkrise, er at vi bidrar
til å forverre den på sikt, gjennom våre utslipp av klimagasser. Klimaendringer
skaper allerede ekstremvær, tørke og havnivåstigning. Dårligere kår for
matproduksjon og ødelagte hus er de direkte konsekvensene når dette rammer det
globale sør. Krig, konflikt og mangel på ressurser er driverne når mennesker
forlater hus og hjem. Mangel på ressurser vil bli en stadig større driver om vi
ikke stanser klimaendringene.
Det anslås at rundt
200.000 millioner mennesker kan være drevet på flukt som følge av global
temperaturstigning innen århundret er omme. Dette kan vi heldigvis stanse. men
det krever handling nå. Derfor er noe av det mest ironiske i norsk politikk, at
FrP er det partiet som på den ene siden er mest opptatt av å begrense antall
flyktninger som kommer til Norge, og samtidig minst opptatt av å kutte utslipp.
FrP er en solid bremsekloss på de aller fleste forsøk på å føre effektiv
klimapolitikk her til lands.
Dette bør rett og slett
ikke regjeringspartiet slippe unna med. FrPs manglende vilje til å diskutere
flyktningkrisa og klimakrisa i sammenheng er uansvarlig og dobbeltmoralsk.
Kommentarer
Legg inn en kommentar