Gå til hovedinnhold

Grønn valgjoker

Publisert i Stavanger Aftenblad 31.07.2017 

Den siste måneden har Miljøpartiet De Grønne stabilisert seg rundt 4% på de nasjonale meningsmålingene. De andre partiene kan gjøre klokt i å begynne å regne oss inn som en valgjoker.

De store partiene har ganske lenge forsøkt å tie ihjel De Grønne som mulig vippemakt etter valget. Når regjeringskabalen diskuteres er det KrFs posisjonering og Venstres muligheter for å komme over sperregrensa som diskuteres. Men når De Grønne nå stiger på meningsmålingene gjør både Høyre og Arbeiderpartiet lurt å tenke på hvordan de vil forholde seg til en grønn stortingsgruppe på mellom sju og ni representanter. Avisa Nationen er blant dem som har plukket opp denne ballen, og produsert en større artikkelserie om potensialet for et regjeringssamarbeid mellom Senterpartiet og De Grønne. Problemstillingen er ikke irrelevant. Vi kan få en situasjon etter valget hvor vi i MDG får bruke vippemakt, slik som i Oslo etter valget i 2015.

Vi går til valg på en kompromissløs klima og miljøpolitikk, slik som ved lokalvalget for to år siden. Det gjenstår få år med dagens utslippsnivå før målene i Paris-avtalen er sprengt. Likevel har alle tidligere regjeringer bidratt til at norske utslipp har steget siden 1990. Derfor er vi helt ærlige med velgerne om at klima og miljøpolitikken er det saksfeltet vi vil prioritere i en forhandlingssituasjon. Det betyr ikke at vi ikke har politikk på, eller bryr oss om andre saksfelt, men at det til syvende og sist er klima og miljø som avgjør hvilket regjeringsalternativ vi kan gi vår tilslutning til.

Det bør være en regjering som er villig til å prioritere de store pengene til jernbane framfor mer motorvei, som skaper mer bilbruk og mer kø. Vi vil ha dobbeltspor på Sørlandsbanen og prioritere prosjekter som kan gi oss høyhastighetsstandard mellom Oslo og Stavanger. Det bør være en regjering som gir Oslo, Trondheim, Bergen og Stavanger økonomisk og praktisk rom til å skape utslippsfri og menneskevennlig byutvikling. En regjering som stanser leting etter mer olje og gass når vi allerede har funnet for mye. Og som tar på alvor at det Norge og Rogaland trenger nå, er at det satses på å skape nye grønne arbeidsplasser. En regjering som forstår at oljeavhengigheten gir oss økonomisk sårbarhet, usikre jobber og global oppvarming.

Også er det selvsagt viktig for oss å sikre en regjering som faktisk tror på framtida og ikke frykter den. Som bygger sin plattform på mulighetene den grønne omstillingen gir oss. På mulighetene den oppvoksende generasjon og nyankomne til landet gir oss, og ikke frykten for det ukjente. Vi skal møte våre felles samfunnsutfordringer med handlekraft og engasjement. Ikke med fryktretorikk og splittelse. Derfor har vi i De Grønne bestemt oss for at vi ikke kan støtte en regjering som Fremskrittspartiet er en del av. Partiet står for langt unna oss både i klimapolitikk, vilje til å ta vare på naturen, likestillingspolitikk og flyktningepolitikk.


Vårt verdigrunnlag gir oss utgangspunkt for å kunne vurdere støtte til både venstre og sentrumsorienterte regjeringsalternativer. Til syvende og sist er det velgerne som avgjør styrkeforholdene i forhandlingene etter valget. Forhåpentligvis er det mange som tar innover seg at en stemme på De Grønne faktisk kan bli en stemme til grønn vippemakt og et endelig grønt skifte. Hva KrF, Arbeiderpartiet og Høyre synes om den saken blir spennende å se. 

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

De det er lettest å glemme

Et opprør blant landets barnevernsansatte er i emning. Om politikerne vender det døve øret til, er det ikke bare arbeidstakerne det går utover. De som trenger aller mest at politikerne lytter er barna. Det finnes mange grupper i samfunnet vårt som rammes av urett. Det finnes enkeltmennesker som utsettes for grov kriminalitet, og blir fulgt opp for sent og for dårlig av politiet. Det finnes arbeidstakere som får sine rettigheter brutt. Det finnes eldre som ikke gis nok mat på sykehjem. Heldigvis er det sånn at mange av både enkeltpersonene og gruppene som rammes av avvik eller systematisk urettferdighet i Norge, har gode hjelpere. Gode hjelpere kan i denne sammenhengen grupperes i to: Pårørende utgjør den ene gruppen. Organisasjoner utgjør den andre. Eksempler på gode hjelpere kan være arbeidsgivere, foreldre, søsken, venner, fagforeninger eller frivillige organisasjoner. Pårørende og organisasjoner kan utgjøre en viktig kraft. De har makt, fordi de kan straffe politikere ved val...
1 kommentar
Les mer

Dårlige unnskyldninger for ikke å markere Pride

Det er flere uker siden Pride, men jeg har ikke greid å slutte helt å tenke på debatten rundt familieministerens fravær. Kjell Ingolf Ropstad var der ikke. Stortinget hadde ikke heist regnbueflagget. jeg har gått og tygga litt på de begrunnelsene stortingsflertallet og statsrådens hadde. Jeg syns de ligner hverandre, og at begge er ganske dårlige.  De siste årene har Pride vokst i omfang over hele Norge. I Oslo er feiringen gedigen, varer over flere dager og toppes med paraden hvor en rekke privatpersoner, bedrifter, organisasjoner og partier deltar. Paraden er både fest og protest, det er en feiring av de rettighetene skeive har tilkjempet seg. Det er en fest for frihet og kjærlighet. Det er en protest mot den diskrimineringen og volden skeive fortsatt møter på byen, innenfor hjemmets fire vegger, i arbeidslivet og ikke minst: i andre land. I årets parade gikk statsministeren forrest sammen med Oslo-ordføreren, Oslos politimester og lederen for FRI, Ingvild Endestad. J...
Legg inn en kommentar
Les mer

Regjeringens blindsone

Når folk ikke gjør som regjeringen vil, er svaret nesten alltid at de ikke dyttes hardt nok. Regjeringen burde heller forsøke å forstå årsakene til at folk ikke allerede handler så “perfekt” som regjeringen gjerne vil.   Regjeringens valg om å kutte i arbeidsavklaringspengene til unge hviler på en idé om at det ikke allerede finnes nok fordeler ved å få seg jobb. Politikken tar liksom utgangspunkt i en virkelighet hvor samfunnet er blottet for mekanismer som motiverer folk til å delta i arbeidslivet. Som om det ikke allerede er slik at du blir blir rikere av å jobbe enn av å være avhengig av stønader. Som om vi ikke allerede har et samfunn hvor det (dessverre) er slik at det å stå utenfor arbeidslivet er forbundet med en rekke stigma og ulemper. Det virker som regjeringsmedlemmene svært sjelden tar seg bryet med å snu spørsmålet: når unge folk til tross for alt dette ved vårt samfunn som gjør det åpenbart fordelaktig å være i jobb, ikke er i jobb, hva kan da være grunne...
Legg inn en kommentar
Les mer