Gå til hovedinnhold

Grønn valgjoker


Den siste måneden har Miljøpartiet De Grønne stabilisert seg rundt 4% på de nasjonale meningsmålingene. De andre partiene kan gjøre klokt i å begynne å regne oss inn som en valgjoker.

De store partiene har ganske lenge forsøkt å tie ihjel De Grønne som mulig vippemakt etter valget. Når regjeringskabalen diskuteres er det KrFs posisjonering og Venstres muligheter for å komme over sperregrensa som diskuteres. Men når De Grønne nå stiger på meningsmålingene gjør både Høyre og Arbeiderpartiet lurt å tenke på hvordan de vil forholde seg til en grønn stortingsgruppe på mellom sju og ni representanter. Avisa Nationen er blant dem som har plukket opp denne ballen, og produsert en større artikkelserie om potensialet for et regjeringssamarbeid mellom Senterpartiet og De Grønne. Problemstillingen er ikke irrelevant. Vi kan få en situasjon etter valget hvor vi i MDG får bruke vippemakt, slik som i Oslo etter valget i 2015.

Vi går til valg på en kompromissløs klima og miljøpolitikk, slik som ved lokalvalget for to år siden. Det gjenstår få år med dagens utslippsnivå før målene i Paris-avtalen er sprengt. Likevel har alle tidligere regjeringer bidratt til at norske utslipp har steget siden 1990. Derfor er vi helt ærlige med velgerne om at klima og miljøpolitikken er det saksfeltet vi vil prioritere i en forhandlingssituasjon. Det betyr ikke at vi ikke har politikk på, eller bryr oss om andre saksfelt, men at det til syvende og sist er klima og miljø som avgjør hvilket regjeringsalternativ vi kan gi vår tilslutning til.

Det bør være en regjering som er villig til å prioritere de store pengene til jernbane framfor mer motorvei, som skaper mer bilbruk og mer kø. Vi vil ha dobbeltspor på Sørlandsbanen og prioritere prosjekter som kan gi oss høyhastighetsstandard mellom Oslo og Stavanger. Det bør være en regjering som gir Oslo, Trondheim, Bergen og Stavanger økonomisk og praktisk rom til å skape utslippsfri og menneskevennlig byutvikling. En regjering som stanser leting etter mer olje og gass når vi allerede har funnet for mye. Og som tar på alvor at det Norge og Rogaland trenger nå, er at det satses på å skape nye grønne arbeidsplasser. En regjering som forstår at oljeavhengigheten gir oss økonomisk sårbarhet, usikre jobber og global oppvarming.

Også er det selvsagt viktig for oss å sikre en regjering som faktisk tror på framtida og ikke frykter den. Som bygger sin plattform på mulighetene den grønne omstillingen gir oss. På mulighetene den oppvoksende generasjon og nyankomne til landet gir oss, og ikke frykten for det ukjente. Vi skal møte våre felles samfunnsutfordringer med handlekraft og engasjement. Ikke med fryktretorikk og splittelse. Derfor har vi i De Grønne bestemt oss for at vi ikke kan støtte en regjering som Fremskrittspartiet er en del av. Partiet står for langt unna oss både i klimapolitikk, vilje til å ta vare på naturen, likestillingspolitikk og flyktningepolitikk.


Vårt verdigrunnlag gir oss utgangspunkt for å kunne vurdere støtte til både venstre og sentrumsorienterte regjeringsalternativer. Til syvende og sist er det velgerne som avgjør styrkeforholdene i forhandlingene etter valget. Forhåpentligvis er det mange som tar innover seg at en stemme på De Grønne faktisk kan bli en stemme til grønn vippemakt og et endelig grønt skifte. Hva KrF, Arbeiderpartiet og Høyre synes om den saken blir spennende å se. 

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

De det er lettest å glemme

Et opprør blant landets barnevernsansatte er i emning. Om politikerne vender det døve øret til, er det ikke bare arbeidstakerne det går utover. De som trenger aller mest at politikerne lytter er barna. Det finnes mange grupper i samfunnet vårt som rammes av urett. Det finnes enkeltmennesker som utsettes for grov kriminalitet, og blir fulgt opp for sent og for dårlig av politiet. Det finnes arbeidstakere som får sine rettigheter brutt. Det finnes eldre som ikke gis nok mat på sykehjem. Heldigvis er det sånn at mange av både enkeltpersonene og gruppene som rammes av avvik eller systematisk urettferdighet i Norge, har gode hjelpere. Gode hjelpere kan i denne sammenhengen grupperes i to: Pårørende utgjør den ene gruppen. Organisasjoner utgjør den andre. Eksempler på gode hjelpere kan være arbeidsgivere, foreldre, søsken, venner, fagforeninger eller frivillige organisasjoner. Pårørende og organisasjoner kan utgjøre en viktig kraft. De har makt, fordi de kan straffe politikere ved valg når…

Hvorfor jeg velger De Grønne

I dag stiller jeg til valg for Miljøpartiet De Grønne. Og jeg vil prøve å forklare hvorfor. Det er typisk politikk at problemer ikke løses før en står til knes i dem. For de politikerne som oppdager at vi kanskje får en alvorlig og presserende utfordring om 20 år, er det vanskelig å gå til valg på å begynne å spare og forberede seg allerede i dag.
Politikere skal velges, og det er dritvanskelig å mobilisere velgerne på en problembeskrivelse som ikke føles akutt. Som ikke kjennes på kroppen. Dette er en åpenbar grunn til at det er så grunnleggende vanskelig for politikere og politiske partier å gjennomføre den politikken som er nødvendig i møte med klimakrisa. Unnlater vi å handle før konsekvensene av to graders global temperaturstigning inntreffer, så er vi da allerede på stø kurs mot enda flere graders oppvarming. Dagens temperaturøkning er ikke en konsekvens av gårsdagens utslipp, men utslipp fra en tid min generasjon ikke var en del av. På samme måte er ei heller gevinsten vi oppnå…

Forbudet mot eggdonasjon er urettferdig

Høyres prinsipprogramkomitè vil beholde forbudet mot eggdonasjon. Det er ikke overraskende at de lander på denne konklusjonen. Argumentasjonen til komiteens leder derimot, er både oppsiktsvekkende og uholdbar.
Jan Tore Sanner har brukt to argumenter mot å oppheve forbudet. For det første er det forskjell på sæddonasjon, som allerede er tillatt, og eggdonasjon, sier han. Men spørsmålet er ikke om det er en forskjell, men om forskjellen er relevant. Vi ser først på det medisinske. Eggdonasjon krever et inngrep, i motsetning til sæddonasjon. Men medfører inngrepet en uforholdsmessig risiko? Da Bioteknologirådet anbefalte at det, under visse vilkår, burde tillates med eggdonasjon, vektla de at ingen av de norske fagpersonene som ble kontaktet så medisinsk risiko som tungtveiende. Risikoen er ikke større enn ved prøverørsbefruktning. Altså: Selv om eggdonasjon er en mer omfattende prosess enn sæddonasjon, kan ikke denne forskjellen regnes som relevant.
En annen forskjell på donasjon av egg…