Gå til hovedinnhold

Den konkrete klimakrisa


Skogbranner, nedbørsrekorder og tørke viser at klimaendringe er konkrete. Det bør ikke få oss til å resignere. Nå skal vi la oss motivere til å kjempe for å bevare ferieparadisene, sikre stabil matproduksjon og forebygge  ekstremvær som tvinger folk på flukt. Det kan nemlig vår generasjon verdensborgere lykkes med.

Sammenhengen mellom våre klimagassutslipp og global temperaturstigning er abstrakt. At partikler fra bensin mine besteforeldres bil ble kjørt på i 1978, er med på å forårsake dagens hetebølge langs Middelhavet - det er jo helt sprøtt! Men det er sant. Bildene fra hetebølgene og brannene sør i Europa er først og fremst tragiske. Men kanskje kan de lettere få oss til å forstå at klimakrisa er konkret og handler om noe så grunnleggende som menneskers (og dyrs!) ve og vel.

Mange problembeskrivelser politikere vil overbevise velgerne om er lette å gripe. For eksempel  at dårlig undervisning i barneskolen øker risikoen for dropout på videregående. Eller at for lav  bemanning på sykehjem fører til dårligere stell av beboerne. Eller, som noen argumenterer for, at det er en sammenheng mellom antallet  innvandrere som kommer til Norge og omfanget av kriminaliteten i  storbyene. Uavhengig av hvorvidt disse problembeskrivelsene er sanne, har de noe  felles: De knytter an til mennesker vi kan oppleve og erfare - her og nå. Når undervisningen har vært for dårlig på barneskolen kan det knyttes til en lærer. Årsaken: En elev,  et menneske,  dropper ut.  Å knytte bestemors dårlige vilkår på pleiehjemmet til bemanningssituasjonen på institusjonen er heller ikke en vanskelig slutning.

Problemet som klimakrisa utgjør er annerledes. Dens årsak og virkning strekker seg utover en så lang tidsperiode, og er så kompleks, at den blir vanskelig å gripe. Mange greier ikke å ta innover seg omfanget av det som skaper klimaendringer, og hva klimaendringer fører til. Derfor bør vi ikke la anledningen gå fra oss til å forklare og konkretisere hva klimakrisa er og kan bli.

Vi har fått en forsmak i sommer. Langs Middelhavet settes det varmerekorder, skoger brenner og folk dør.  Afrikas horn er rammet av alvorlig tørke som, i kombinasjon med krig og konflikt, er i ferd med å skape hungersnød. Det er knyttet til klimaendringer.  Og det er mennesker som rammes av hetebølger og sviktende avlinger.  Men også mennesker som vil dra fordel av å leve i en verden hvor vi produserer nok mat, kan nyte Syden i ferien, og unngår massive migrasjonsbølger. Og alt dette i en verden som er bedre enn i dag! En verden hvor vi har høyere livskvalitet fordi lufta er renere, transporten av mennesker og varer er mer effektiv,  og vi lever i et mer harmonisk samspill med dyr og natur.

Ingen dommedagsprofeti
Å knytte klimakrisa  til konkrete hendelser er ikke en dommedagsprofeti. Det er en virkelighetsbeskrivelse som må  formidles.  Først og fremst for å gjøre bildet av hva det vil si å lykkes i å stanse klimaendringene - til noe folk ønsker være en del av. Vi kan lykkes. Vi har kunnskapen som skal til for å stanse ytterligere temperaturøkning. Dette må gjøres: Den totale energimengden som brukes må fordeles jevnere på verdens befolkning. Energien må  må komme fra fornybare energikilderutnyttes mer effektivt.

Omstillingen er ikke umulig
Den grønne omstillingen omfattende, men ikke umulig. Hadde alle verdens ledere synkront bestemt seg for å gjøre det som sto i deres makt for å fase ut bruken av fossil energi, ville vi kunne lykkes i løpet av få tiår. Selv om det er et stykke igjen til klima står øverst på alle statslederes dagsorden, er det heldigvis kort mellom de positive nyhetene: Strøm fra sol blir stadig billigere å produsere.  Snart er fornybar energi konkurransedyktig uten subsidier. Forrige uke ble den første hyperloopbanen (effektivt “vakuumtog”) testkjørt. Det blir stadig billigere å erstatte fossil gass med fornybar energi.  Frankrikes miljøminister kunngjorde denne våren at det ikke vil bli gitt nye letekonsesjoner til olje i Frankrike - overhodet. Dette er bare noen av en stor mengde gladnyheter som til sammen sier noe stort: verden er i ferd med å omstille seg til det bedre.

Valget må handle om klima
Men Norge er enn så lenge en skikkelig sinke. I 2016 lå vi milevis bak nesten samtlige andre europeiske land. Norske politikere er glad i å snakke om hvor dyrt det blir å slutte å eksportere olje, og hvor store kostnader klimatiltak innebærer. Det grønne skiftet blir dyrt! Men sannheten er at grønne skiftet er billig! En britisk forskergruppe har faktisk estimert at kostnadene ved at vi ikke omstiller verden, og får flere grader temperaturstigning, vil koste rundt 20% av verdens samlede BNP. Å betale for de tiltakene som skal til for å unngå temperaturstigningen er beregnet til mellom 1 og 2% av verdens BNP. Klart vi greier det.

Derfor bør ikke denne sommerens  påminnelser om hvor ytterst konkrete og brutale virkningene av klimaendringene er, bli en kime til engasjement, handlekraft og vilje til å gjøre høstens stortingsvalg til et klimavalg.



Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

De det er lettest å glemme

Et opprør blant landets barnevernsansatte er i emning. Om politikerne vender det døve øret til, er det ikke bare arbeidstakerne det går utover. De som trenger aller mest at politikerne lytter er barna. Det finnes mange grupper i samfunnet vårt som rammes av urett. Det finnes enkeltmennesker som utsettes for grov kriminalitet, og blir fulgt opp for sent og for dårlig av politiet. Det finnes arbeidstakere som får sine rettigheter brutt. Det finnes eldre som ikke gis nok mat på sykehjem. Heldigvis er det sånn at mange av både enkeltpersonene og gruppene som rammes av avvik eller systematisk urettferdighet i Norge, har gode hjelpere. Gode hjelpere kan i denne sammenhengen grupperes i to: Pårørende utgjør den ene gruppen. Organisasjoner utgjør den andre. Eksempler på gode hjelpere kan være arbeidsgivere, foreldre, søsken, venner, fagforeninger eller frivillige organisasjoner. Pårørende og organisasjoner kan utgjøre en viktig kraft. De har makt, fordi de kan straffe politikere ved valg når…

Hvorfor jeg velger De Grønne

I dag stiller jeg til valg for Miljøpartiet De Grønne. Og jeg vil prøve å forklare hvorfor. Det er typisk politikk at problemer ikke løses før en står til knes i dem. For de politikerne som oppdager at vi kanskje får en alvorlig og presserende utfordring om 20 år, er det vanskelig å gå til valg på å begynne å spare og forberede seg allerede i dag.
Politikere skal velges, og det er dritvanskelig å mobilisere velgerne på en problembeskrivelse som ikke føles akutt. Som ikke kjennes på kroppen. Dette er en åpenbar grunn til at det er så grunnleggende vanskelig for politikere og politiske partier å gjennomføre den politikken som er nødvendig i møte med klimakrisa. Unnlater vi å handle før konsekvensene av to graders global temperaturstigning inntreffer, så er vi da allerede på stø kurs mot enda flere graders oppvarming. Dagens temperaturøkning er ikke en konsekvens av gårsdagens utslipp, men utslipp fra en tid min generasjon ikke var en del av. På samme måte er ei heller gevinsten vi oppnå…

Forbudet mot eggdonasjon er urettferdig

Høyres prinsipprogramkomitè vil beholde forbudet mot eggdonasjon. Det er ikke overraskende at de lander på denne konklusjonen. Argumentasjonen til komiteens leder derimot, er både oppsiktsvekkende og uholdbar.
Jan Tore Sanner har brukt to argumenter mot å oppheve forbudet. For det første er det forskjell på sæddonasjon, som allerede er tillatt, og eggdonasjon, sier han. Men spørsmålet er ikke om det er en forskjell, men om forskjellen er relevant. Vi ser først på det medisinske. Eggdonasjon krever et inngrep, i motsetning til sæddonasjon. Men medfører inngrepet en uforholdsmessig risiko? Da Bioteknologirådet anbefalte at det, under visse vilkår, burde tillates med eggdonasjon, vektla de at ingen av de norske fagpersonene som ble kontaktet så medisinsk risiko som tungtveiende. Risikoen er ikke større enn ved prøverørsbefruktning. Altså: Selv om eggdonasjon er en mer omfattende prosess enn sæddonasjon, kan ikke denne forskjellen regnes som relevant.
En annen forskjell på donasjon av egg…