Skogbranner, nedbørsrekorder og tørke viser at klimaendringe er konkrete.
Det bør ikke få oss til å resignere. Nå skal vi la oss motivere til å kjempe
for å bevare ferieparadisene, sikre stabil matproduksjon og forebygge ekstremvær som tvinger folk på flukt. Det kan
nemlig vår generasjon verdensborgere lykkes med.
Sammenhengen mellom
våre klimagassutslipp og global temperaturstigning er abstrakt. At partikler
fra bensin mine besteforeldres bil ble kjørt på i 1978, er med på
å forårsake dagens hetebølge langs
Middelhavet - det er jo helt sprøtt! Men det er sant. Bildene fra hetebølgene
og brannene sør i Europa er først og fremst tragiske. Men kanskje kan de
lettere få oss til å forstå at klimakrisa er konkret og handler om noe så
grunnleggende som menneskers (og dyrs!) ve og vel.
Mange
problembeskrivelser politikere vil overbevise velgerne om er lette å gripe. For
eksempel at dårlig undervisning i
barneskolen øker risikoen for dropout på videregående. Eller at for lav bemanning på sykehjem fører til dårligere
stell av beboerne. Eller, som noen argumenterer for, at det er en sammenheng
mellom antallet innvandrere som kommer
til Norge og omfanget av kriminaliteten i
storbyene. Uavhengig av hvorvidt disse problembeskrivelsene er sanne,
har de noe felles: De knytter an til
mennesker vi kan oppleve og erfare - her og nå. Når undervisningen har vært for
dårlig på barneskolen kan det knyttes til en lærer. Årsaken: En elev, et menneske,
dropper ut. Å knytte bestemors
dårlige vilkår på pleiehjemmet til bemanningssituasjonen på institusjonen er
heller ikke en vanskelig slutning.
Problemet som
klimakrisa utgjør er annerledes. Dens årsak og virkning strekker seg utover en
så lang tidsperiode, og er så kompleks, at den blir vanskelig å gripe. Mange
greier ikke å ta innover seg omfanget av det som skaper klimaendringer, og hva
klimaendringer fører til. Derfor bør vi ikke la anledningen gå fra oss til å
forklare og konkretisere hva klimakrisa er og kan bli.
Vi har fått en forsmak
i sommer. Langs Middelhavet settes det varmerekorder, skoger brenner
og folk dør. Afrikas horn er rammet av alvorlig tørke som,
i kombinasjon med krig og konflikt, er i ferd med å skape hungersnød. Det er knyttet til klimaendringer. Og det er mennesker som rammes av hetebølger og
sviktende avlinger. Men også mennesker som vil dra fordel av å leve i
en verden hvor vi produserer nok mat, kan nyte Syden i ferien, og unngår
massive migrasjonsbølger. Og alt dette i en verden som er bedre enn i dag! En
verden hvor vi har høyere livskvalitet fordi lufta er renere, transporten av
mennesker og varer er mer effektiv, og
vi lever i et mer harmonisk samspill med dyr og natur.
Ingen dommedagsprofeti
Å knytte
klimakrisa til konkrete hendelser er
ikke en dommedagsprofeti. Det er en virkelighetsbeskrivelse som må formidles.
Først og fremst for å gjøre bildet av hva det vil si å lykkes i å stanse klimaendringene - til
noe folk ønsker være en del av. Vi kan lykkes. Vi har kunnskapen som skal til
for å stanse ytterligere temperaturøkning. Dette må gjøres: Den totale
energimengden som brukes må fordeles jevnere på verdens befolkning. Energien
må må komme fra fornybare
energikilderutnyttes mer effektivt.
Omstillingen er ikke umulig
Den grønne omstillingen
omfattende, men ikke umulig. Hadde alle verdens ledere synkront bestemt seg for
å gjøre det som sto i deres makt for å fase ut bruken av fossil energi, ville
vi kunne lykkes i løpet av få tiår. Selv om det er et stykke igjen til klima
står øverst på alle statslederes dagsorden, er det heldigvis kort mellom de
positive nyhetene: Strøm fra sol blir stadig billigere å produsere. Snart er
fornybar energi konkurransedyktig uten subsidier. Forrige uke ble den første hyperloopbanen (effektivt “vakuumtog”)
testkjørt. Det blir stadig billigere å erstatte fossil gass med fornybar energi. Frankrikes
miljøminister kunngjorde denne våren at det ikke vil bli gitt nye letekonsesjoner til olje i Frankrike
- overhodet. Dette er bare noen av
en stor mengde gladnyheter som til sammen sier noe stort: verden er i ferd med
å omstille seg til det bedre.
Valget må handle om klima
Men Norge er enn så
lenge en skikkelig sinke. I 2016 lå vi milevis bak nesten samtlige andre europeiske land. Norske politikere er glad i å snakke om hvor dyrt
det blir å slutte å eksportere olje, og hvor store kostnader klimatiltak
innebærer. Det grønne skiftet blir dyrt! Men sannheten er at grønne skiftet er
billig! En britisk forskergruppe har faktisk estimert at kostnadene ved at vi ikke omstiller verden, og får flere
grader temperaturstigning, vil koste rundt 20% av verdens samlede BNP. Å betale for de tiltakene som skal til for å unngå
temperaturstigningen er beregnet til mellom 1 og 2% av verdens BNP. Klart vi
greier det.
Derfor bør ikke denne
sommerens påminnelser om hvor ytterst
konkrete og brutale virkningene av klimaendringene er, bli en kime til
engasjement, handlekraft og vilje til å gjøre høstens stortingsvalg til et
klimavalg.
Kommentarer
Legg inn en kommentar