Anna Kvam

Når folk ikke gjør som regjeringen vil, er svaret nesten alltid at de ikke dyttes hardt nok. Regjeringen burde heller forsøke å forstå årsakene til at folk ikke allerede handler så “perfekt” som regjeringen gjerne vil.   Regjeringens valg om å kutte i arbeidsavklaringspengene til unge hviler på en idé om at det ikke allerede finnes nok fordeler ved å få seg jobb. Politikken tar liksom utgangspunkt i en virkelighet hvor samfunnet er blottet for mekanismer som motiverer folk til å delta i arbeidslivet. Som om det ikke allerede er slik at du blir blir rikere av å jobbe enn av å være avhengig av stønader. Som om vi ikke allerede har et samfunn hvor det (dessverre) er slik at det å stå utenfor arbeidslivet er forbundet med en rekke stigma og ulemper. Det virker som regjeringsmedlemmene svært sjelden tar seg bryet med å snu spørsmålet: når unge folk til tross for alt dette ved vårt samfunn som gjør det åpenbart fordelaktig å være i jobb, ikke er i jobb, hva kan da være grunne...

Det er flere uker siden Pride, men jeg har ikke greid å slutte helt å tenke på debatten rundt familieministerens fravær. Kjell Ingolf Ropstad var der ikke. Stortinget hadde ikke heist regnbueflagget. jeg har gått og tygga litt på de begrunnelsene stortingsflertallet og statsrådens hadde. Jeg syns de ligner hverandre, og at begge er ganske dårlige.  De siste årene har Pride vokst i omfang over hele Norge. I Oslo er feiringen gedigen, varer over flere dager og toppes med paraden hvor en rekke privatpersoner, bedrifter, organisasjoner og partier deltar. Paraden er både fest og protest, det er en feiring av de rettighetene skeive har tilkjempet seg. Det er en fest for frihet og kjærlighet. Det er en protest mot den diskrimineringen og volden skeive fortsatt møter på byen, innenfor hjemmets fire vegger, i arbeidslivet og ikke minst: i andre land. I årets parade gikk statsministeren forrest sammen med Oslo-ordføreren, Oslos politimester og lederen for FRI, Ingvild Endestad. J...

Det settes jevnlig søkelys på hvordan offentlige personer rammes av hets og trusler i kommentarfelt. Nettavisen, som siste i rekka, har valgt å stenge sine egne kommentarfelt. Tidligere i år brukte redaktør Gunnar Stavrum denne avgjørelsen til å  fremstå som ansvarlig i møte med hat på nett. Men hans avgjørelse er ingen ren heltedåd. Både politikere, kunstnere, bloggere og forfattere, for å nevne noen, rammes hardt av hets og trusler på internett. Vi vet stadig mer om omfanget av fenomenet og konsekvensene det har for offentlige personer. Senest i vår lanserte Amnesty en rapport som undersøker hvordan kvinnelige politikere rammes. Funnene var nitriste. Ikke bare er det svært belastende for enkeltpersonene som rammes. Samfunnet går glipp av viktige stemmer. For ja, det finnes dessverre mange av de som rett og slett trues eller hetses ut av det offentlige ordskiftet. Dette er nedslående saker. Kanskje særlig er det leit for de som håpet at en slags demokratisk meningsrevolu...

Et opprør blant landets barnevernsansatte er i emning. Om politikerne vender det døve øret til, er det ikke bare arbeidstakerne det går utover. De som trenger aller mest at politikerne lytter er barna. Det finnes mange grupper i samfunnet vårt som rammes av urett. Det finnes enkeltmennesker som utsettes for grov kriminalitet, og blir fulgt opp for sent og for dårlig av politiet. Det finnes arbeidstakere som får sine rettigheter brutt. Det finnes eldre som ikke gis nok mat på sykehjem. Heldigvis er det sånn at mange av både enkeltpersonene og gruppene som rammes av avvik eller systematisk urettferdighet i Norge, har gode hjelpere. Gode hjelpere kan i denne sammenhengen grupperes i to: Pårørende utgjør den ene gruppen. Organisasjoner utgjør den andre. Eksempler på gode hjelpere kan være arbeidsgivere, foreldre, søsken, venner, fagforeninger eller frivillige organisasjoner. Pårørende og organisasjoner kan utgjøre en viktig kraft. De har makt, fordi de kan straffe politikere ved val...

Høyres prinsipprogramkomitè vil beholde forbudet mot eggdonasjon . Det er ikke overraskende at de lander på denne konklusjonen. Argumentasjonen til komiteens leder derimot, er både oppsiktsvekkende og uholdbar. Jan Tore Sanner har brukt to argumenter mot å oppheve forbudet. For det første er det forskjell på sæddonasjon, som allerede er tillatt, og eggdonasjon, sier han. Men spørsmålet er ikke om det er en forskjell, men om forskjellen er relevant . Vi ser først på det medisinske. Eggdonasjon krever et inngrep, i motsetning til sæddonasjon. Men medfører inngrepet en uforholdsmessig risiko? Da Bioteknologirådet anbefalte at det, under visse vilkår, burde tillates med eggdonasjon, vektla de at ingen av de norske fagpersonene som ble kontaktet så medisinsk risiko som tungtveiende. Risikoen er ikke større enn ved prøverørsbefruktnin g. Altså: Selv om eggdonasjon er en mer omfattende prosess enn sæddonasjon, kan ikke denne forskjellen regnes som relevant. En annen forskjell på d...

“Universitetene må legge fra seg hundreårige tradisjoner til fordel for relevant kunnskap”. Slik åpner Johan Hertzberg teksten hvor han tar til orde for å gjøre ExPhil valgfritt. Hertzberg påstår altså at det er et motsetningsforhold mellom tradisjoner og relevant kunnskap. Merkelig. Dette er bare den første av en rekke feilslutninger som gjør Hertzbergs innlegg til et glimrende eksempel på nettopp hvorfor ExPhil bør beholdes, ja kanskje endatil utvides. Hertzberg går med på at formålet med ExPhil er godt, men at faget likevel ikke fungerer etter hensikten. Han sier målet med ExPhil skal være å bidra til kritisk tenkning og refleksjon blant studentene, samt å gi dem et best mulig utgangspunkt for å være kritiske til sitt eget fag. Fra dette utgangspunktet hopper Hertzberg ganske raskt til konklusjonen: løsningen er å gi fagmiljøene er frihet og selvstendighet til selv å besørge formålet ExPhil har i dag. Det er flere problemer med dette argumentet. For det første virker det ik...

Når Black Friday nærmer seg blir jeg moralist. Hvis det er èn dag i året hvor forbrukerne selv kan reflektere over eget forbruksnivå, så er det den dagen. I de fleste sammenhenger mener jeg politikerne kan tillegges størstedelen av skylden for at vi har et system som gjør det enklest og billigst å fly i stedet for å ta tog, spise kjøtt fra dyr som har hatt det fælt, og å kjøpe og kjøpe nye ting i stedet for å reparere. Vi forbruker på en ineffektiv og umoderne måte, ved å la ressurser gå til spille i produksjonen og i husholdningene. Politikerne (og næringsliv) må fikse det systemet. Men du og jeg har forbrukermakt, og vi er også mennesker med oppfatninger av hva som er rett og galt. Vi trenger rom i den offentlige diskusjon til av og til å snakke om hva som er greit og ugreit, rett og galt, på individnivå. Moral er ikke alltid en privatsak. Ofte velger jeg vekk den moralske innfallsvinkelen til problemstillinger jeg også jobber med politisk. Men Black Friday, ja, det er en fin an...

Det er skikkelig bra at Arbeiderpartiet fremmet forslag som gjør at enkelte planlagte tvangsreturer kan stanses, og at kriteriene endres litt når det skal vurderes å gi midlertidig opphold til barn i framtida. Men, tenker nå, når saken har stilna litt de siste dagene, at dette ikke må bli et hvileskjær. Det kommer fortsatt til å bli gitt midlertidig opphold til barn som kommer aleine til Norge. Det er problematisk. Faktisk er dette imo noe av den aller mest problematiske politikken vi påfører folk her i landet. Fortsatt kommer barn til å stikke av fordi det virker som et bedre alternativ for dem enn å vente på tvangsretur. Barna som stikker av skjer det fæle ting med. Noen lever på gata. Noen havner i prostitusjon. Mange blir ofre for voksne med slemme hensikter. Vinningskriminelle, overgripere og menneskehandlere. Det skjedde før 2015. Det kommer til å skje igjen, så lenge vi har denne ordningen. Så de av oss som er motstandere av denne ordningen må fortsette å kjempe mot den. Argu...

Hei! Jeg syns det er generøst av dere å invitere meg, til tross for at jeg representerer et bittelite parti som offisielt bare mener bittelitt om EU. Stas å få komme hit på Europakonferansen i dag! En forutsetning for at et et demokratisk styresett skal fungere godt er at det har legitimitet. Da kreves det at de folkevalgte styrer på et mandat gitt av, helst mange, velgere, og at det finnes mulighet for å ansvarliggjøre de folkevalgte. Særlig når de ikke handler godt på mandatet de har fått.  Jeg skal nevne to forhold som ikke bare utgjør en trussel mot EU-systemets legitimitet, men som også kan true demokratiet vårt i en globalisert tidsalder. Svaret på spørsmålet som arrangørene her har stilt meg - h vordan demokratiet kan styrkes i en stadig mer europeisert og internasjonalisert verden , er altså at vi, blant annet, må løse de utfordringene jeg nå skal snakke om.  1. For det første er det problematisk at vi i en tid hvor verden og Europa veves tettere samm...

Vel, jeg måtte bare si noe om debatten i kjølvannet av Siv Jensens kostyme likevel. For nå handler den ikke lenger om et enkelttilfelle, men noe større, viktigere og mye mer generelt. For er debatten om finansministerens kostyme viktig fordi vi skal komme til bunns i om hun handlet i vond vilje? Nei. Fordi alle norske som noensinne har ikledd seg et indianerkostyme har handlet i vond vilje? Nei, selvsagt ikke. Selv om mange gjør en god jobb for å få debatten til å handle om kollektiv renvasking e av alle som føler de er blitt kalt rasist eller blitt påført anklager om diskriminering. Debatten er viktig fordi det er på høy tid å synliggjøre hvor dårlig det står til med forståelsen av makt og maktbesittelse i store deler av majoritetsbefolkningen her i Norge. Diskusjonen om kulturell appropriasjon kan nemlig ikke reduseres ned til en skjematisk fasit alle kan pugge, for nøyaktig hva slags oppførsel som er grei og ikke på et generelt grunnlag. Nøyaktig når vi som er hvite kan ikle os...

Publisert i Klassekampen 12.10.2017 I september kom en skikkelig gladnyhet fra en gruppe klimaforskere. Vi har kanskje bedre tid enn vi trodde til å kutte utslipp nok for å holde temperaturstigningen under 1,5 grader. Jubel og glede! Sørgelig nok vil en slik gladnyhet også representere en viss risiko. Først og fremst er det risiko for at ansvarlige statsråder bruker rapporten til å så tvil om klimaforskningens troverdighet, og virkningen av menneskeskapte klimagassutslipp. Alle som jobber med klima, olje og energipolitikk, har et ansvar for å forsøke å forholde seg fordomsfrie og sannhetssøkende i møte med ny forskning. Å bruke en viktig rapport til å innkassere billige retoriske poeng er det stikk motsatte. For ordens skyld; det er selvsagt bra at disse klimanyhetene videreformidles og gis oppmerksomhet. Utfordringen til oss som jobber med klimapolitikk er å drive en nyansert forskningsformidling og være ærlig om hvordan denne forskningen harmonerer med problembeskrivelsen ...

På søndag lanserte Human Rights Service (HRS) et dokumentasjonsprosjekt hvor de oppfordrer hvermannsen til å dokumentere [d]en raske kulturelle endringen som foregår her til lands. “Islam reiser seg” skriver de. Dette er visst særlig synlig i norske byer, og i særdeleshet Oslo. Og så (HRS) oppfordrer de altså  folk til å knipse bilder av andre folk, som de mener visualiserer den kulturelle endringen som foregår. Det er meget vanskelig å lese deres prosjektbeskrivelse som noe annet enn at de ber privatpersoner fotografere muslimer i det offentlige rom. Det er vanskelig å plukke ut nøyaktig hva ved "fotoprosjektet" til Human Rights Service som er drøyest. Hva som gjør meg sintest. Er det oppfordringen til å snikfotografere folk? Hundefløyta som brukes så pinlig åpenbart ved å putte begrepene "rask kulturell endring" (negativt ladet) og "islamisering" inn i en tekst hvor man bruker bilde av tre, såvidt meg bekjent, uvitende muslimske kvinner på en bussh...

I dag stiller jeg til valg for Miljøpartiet De Grønne. Og jeg vil prøve å forklare hvorfor. Det er typisk politikk at problemer ikke løses før en står til knes i dem. For de politikerne som oppdager at vi kanskje får en alvorlig og presserende utfordring om 20 år, er det vanskelig å gå til valg på å begynne å spare og forberede seg allerede i dag. Politikere skal velges, og det er dritvanskelig å mobilisere velgerne på en problembeskrivelse som ikke føles akutt. Som ikke kjennes på kroppen. Dette er en åpenbar grunn til at det er så grunnleggende vanskelig for politikere og politiske partier å gjennomføre den politikken som er nødvendig i møte med klimakrisa. Unnlater vi å handle før konsekvensene av to graders global temperaturstigning inntreffer, så er vi da allerede på stø kurs mot enda flere graders oppvarming. Dagens temperaturøkning er ikke en konsekvens av gårsdagens utslipp, men utslipp fra en tid min generasjon ikke var en del av. På samme måte er ei heller gevinsten ...

I juli under var jeg på en fest. Der møtte jeg noe folk som hadde brukt ettermiddagen på inne på festivalområdet til Oslo Pride. Den ene fyren jeg snakka med syntes det hadde vært moro. Men også litt rart. Som hetero syntes han det var uvant å bli sjekka opp av så mange menn. Ikke direkte ubehagelig kanskje, men snålt. Vi prata en stund, også tenkte jeg etterpå. Tenk hvor viktig det er å at de av oss som tilhører en majoritet i et lite glimt får kjenne på hvordan det kan være å tilhøre en minoritet. Tenk så sunt det var for han hetero fyren å være en del av en heterofil minoritet, om enn bare for en ettermiddag. Å vise fram, og stille spørsmål ved de normene som vi hele tiden styrer etter - det er så viktig. Feiringen av Pride er blant annet med på det. Å hjelpe folk som har det trygt og behaglig inne i majoriteten med å være normkritisk. Han fyren som jeg møtte får forhåpentligvis en dypere forståelse for hvordan det er å alltid bli møtt med antagelsen om at kjæresten din er ...

Skrevet med Morten Tønnesen og publisert i Klassekampen 26.08.2017 Gitt at Senterpartiet tradisjonelt har vært bøndenes parti, skulle man kanskje tro at omsorg for dyr var viktig for partiet. Partiet scorer imidlertid svært dårlig på Dyrevernalliansens vurdering av partienes dyrevernpolitikk. Som eneste parti får SP terningkast 1. I motsatt ende av skalaen finner vi Miljøpartiet De Grønne, med terningkast 6. De samme partiene opptrer også på motsatt ende av skalaen i NOAH sin vurdering av partiene, hvor Senterpartiet får 0 poeng av 10 mulige. Det skal godt gjøres å argumentere for at Senterpartiet sin politikk er god for dyrene. Det er ingen hemmelighet at Senterpartiet først og fremst er opptatt av nytteverdien til dyr. Da Dyrevelferdsloven ble forberedt under Terje Riis-Johansens tid som landbruks- og matminister, forsikret han næringsinteresser om at lovens anerkjennelse av dyrs egenverdi ikke skulle gjøre noen praktisk forskjell. Senterpartiet har vært en bremse i en r...

Publisert i Rogalands Avis 23.08.2017  Havet er en enormt viktig ressurs for Norge. Vi må huske på hvalen som strandet på Sotra med 30 plastposer i magen, når vi går til valgurnene 11. september. Denne våren har problemene plastforurensing fører med seg, bokstavelig talt kommet til overflaten. De er ikke små. Ifølge WWF er forurensing fra land en av hovedårsakene til at verdens marine bestander er halvert siden 1970. Plast tar årlig livet av en million sjøfugl, hundretusenvis av sjøpattedyr og et ukjent antall fisk og skilpadder. Plasten som havner i havet forsvinner aldri. Den brytes ned til bittesmå partikler som kalles mikroplast, og som ofte binder til seg miljøgifter. Mikroplast spises av dyr lavt i næringskjeden og havner tilslutt  på våre middagstallerkener. Plastforurensingen truer havet som matfat. Fiskerinæringen er en av Norges viktigste, og hadde i 2015 en eksportverdi på nærmere 75 milliarder kroner. Plastforsøpling er også en stor trussel mot denne v...

Publisert i Dagbladet 21.08.2017  Skogbranner, nedbørsrekorder og tørke viser at klimaendringe er konkrete. Det bør ikke få oss til å resignere. Nå skal vi la oss motivere til å kjempe for å bevare ferieparadisene, sikre stabil matproduksjon og forebygge  ekstremvær som tvinger folk på flukt. Det kan nemlig vår generasjon verdensborgere lykkes med. Sammenhengen mellom våre klimagassutslipp og global temperaturstigning er abstrakt. At partikler fra bensin mine besteforeldres bil ble kjørt på i 1978, er med på å forårsake dagens hetebølge langs Middelhavet - det er jo helt sprøtt! Men det er sant. Bildene fra hetebølgene og brannene sør i Europa er først og fremst tragiske. Men kanskje kan de lettere få oss til å forstå at klimakrisa er konkret og handler om noe så grunnleggende som menneskers (og dyrs!) ve og vel. Mange problembeskrivelser politikere vil overbevise velgerne om er lette å gripe. For eksempel  at dårlig undervisning i barneskolen øker risikoen f...